Hvordan tar man 30 personer opp på en luftig topp på 2918 moh med 1800 høydemetere å forsere? Krever det klatring? I så fall må vi ha guider. Noen opplysninger finner vi på nettet, men langt fra nok til at vi tør å dra avsted uten en prøvetur.
Hvordan transporter vi medarbeiderne fra ulike deler av landet som Verdalen, Trondheim, Bergen, Stord, Sandens, Tønsberg og Drammen på en effektiv måte?
Vi innser at vi ikke kan være borte mer enn høyst to arbeidsdager uten at det vil gå utover kundene våre. Er det WiFi på hotellet om vi skulle trenge å gi brukestøtte?
Om morgenen den 30.august 2014 setter vi oss på flyet til Thessaloniki. Ryanair sin rute direkte fra Rygge var et godt valg. Vi er Lill, Helen, Trond Olav og Tom. Klokka 1200 lokal tid lander vi, finner oss en leiebil og setter kursen sørover mot den lille feriebyen Platamon ca. 13 mil sør for flyplassen. Hotellet vi har valgt heter Sun Beach og er et godt mellomklasse hotell med alle fasiliteter. Flott beliggenhet rett ved stranden.
Søndag morgen kjørte vi opp til landsbyen Litochoro som er byen nærmest fjellmasivet som utgjør nasjonalparken Mt. Olympus. Ikke mulig å få frokost på hotellet før avgang, så bespisning og kaffe tok vi på en nærliggende bensinstasjon. Helt ok løsning, mye bedre mat her enn på hjemlige steder av samme slag!
Fra Litochoro kjørte vi veien opp til der den ender i Prionia. Stor parkeringsplass og kafe som dog var stengt.
Så var det bare å følge E4. Stien er meget god og forseggjort. I starten går vi gjennom løvskog som etter hvert blir blandet med furuskog.
Furua er mektig helt opp mot 2 300 moh, da overtar dvergfurua som kryper opp mot 2 500 moh. Vakker og frodig natur.
Første stopp etttc ca. 3 timer er på hytta Spilios Agapitos, Refuge A, på 2100 m. Stor og flott fjellhytte med varmmat og stor overnattingskapasitet. Sjefen heter Maria og svare velvillig på våre spørsmål om tidsforbruk og avstander. Her kan man også kjøpe en bra kart over området. Målestokk 1:25 000. Det er ganske stor trafikk her oppe. Vi har hørt «hei og godmorgen» på mange ulike språk! Fint med denne hilsekulturen 🙂
Fra hytta følger vi E4 videre oppover. Sånn passe bratt slik at høydemeterne går fort unna, ingen utsatte partier eller klyving. Bare litt løst de siste hundre meterne opp til Skala på 2 866 moh. Vi bruker 1 t og 50 min opp fra Refuge A. Turen hittil har foregått i tåke. Heldigvis letter den noe når vi kommer opp mot 2 400 moh. Den driver rundt på toppene, i ene øyeblikket ser vi topper som etter få sekunder igjen er innhyllet i grått og hvitt. Hele tiden åpenbarer det seg slike nye flyktige synsinntrykk. Det er flott, men vi kan tenke oss at en dag her i klarvær kan gi en helt fantastisk utsikt.
På Skala deler rutene seg. Til høyre, nordover, ligger Mytikas som med sine 2 918 moh er den høyeste og luftigste. Vi bestemmer oss for «å spare» denne til neste år når vi skal opp med resten av gjengen, og velger å følge E4-ruta motsatt vei opp til Skolio på 2 912 moh. Det er kun en 20 minutters spasertur mellom Skala og Skolio. Det vi i ettertid synes tok mest på kroppen var turen ned igjen. 1 800 meter nedoverbakke bidro til flere dager med tiltagende verk i lårmuskulaturen. Burde nok hatt med staver. Inklusive pauser har vi vært ute i ca. 9 timer. Hadde vi tatt med Mytikas ville det forlenget turen med en time. Mange velger å ta turen over to dager med overnatting på Refuge A. Det blir nok også vår strategi neste år.
Mandagen er viet til restitusjon på solseng i vannkanten, og med en halvtimes proff massasje av øm rygg og støle legger! Hjem på tirsdag morgen med Ryanair til Rygge og hverdagen.
Etter å ha sovet litt på det og hatt noen diskusjoner så konkluderer vi med at dette lar seg gjennomføre! Alle kommer neppe opp på den høyeste toppen, som er ganske så luftig, men alle bør kunne nå Skala og da kan vi absolutt si at «vi har vært på Olympiatoppen».
AKTIV NERD 